Fjordkonferansen

Fjordkonferansen 2023 blir arrangert i Loen 20 og 21.juni og temaet er Samarbeid. Vi inviterer til en tverrfaglig konferanse med temaet samarbeid. Nær sagt alle typer samarbeid er velkomment, men vi inviterer spesielt faglige bidrag som kan kobles til tverretatlig og annet offentlig samarbeid, samarbeid i næringslivet, samarbeid mellom offentlige, og/eller kommersielle og ideelle aktører, tverrprofesjonelt og tverrfaglig samarbeid, samarbeid mellom profesjonsutøvere og brukere, og kunstnerisk samarbeid.

Det meste av det vi foretar oss i løpet av en vanlig dag forutsetter samarbeid. På vei til jobb samarbeider bilister med hverandre, syklister og fotgjengere om å dele vei og fortau for å unngå sammenstøt. Man samarbeider med kollegaer om å løse ulike arbeidsoppgaver. På pauserommet må man ha ordninger for at oppvasken settes inn, maskinen settes på og at rent bestikk, kopper og tallerkener ryddes inn. Man samarbeider om kjøring av neste generasjon til og fra fotballtrening. Der samarbeider spillerne om å få laget til å prestere best mulig. I butikken samarbeider kundene om å overholde køsystemer. Vårt innkjøp av dagligvarer er i en viss forstand også et samarbeid mellom kunde og kjøpmann om bytte av varer mot penger. Alle disse formene for samarbeid skaper ulike former for fellesgoder som hver og en ikke ville klart å oppnå alene: trafikksikkerhet og hyggeligere handleopplevelser, vel utførte oppgaver, rene pauserom, mindre kjøring et godt fotballag og god og variert mat på bordet.

Samtidig som vi samarbeider, inngår vi i ulike former for konkurranse. Den enkelte vil helst komme raskt frem i trafikken eller i butikkøen. Man vil kanskje unngå utrivelige arbeidsoppgaver og heller gjøre de mest interessante, og få minst sin fortjente del av æren for resultatene som oppnås. Ikke alle liker å vaske opp og rydde inn, eller ta sin del av kjøringen til trening. På fotballen er det en konkurranse om å komme på laget, og kjøpmann og kunde har ulike interesser knyttet til prisen på handlekurven. I de fleste samarbeidssituasjoner oppstår kollektive handlingsdilemmaer, der individuelle interesser og gruppeinteresser står i et motsetningsforhold. Hvordan man evner å håndterere slike samarbeidsinstitusjoner er ofte avgjørende for utfallet i slike situasjoner.

Det finnes en rekke eksempler på vellykkede samarbeid mellom personer, mellom kommuner, statlig virksomheter, bedrifter og frivillige organisasjoner. Men det finnes også mange eksempler på det motsatte. Samarbeid kan vise seg vanskelige å etablere, fungere dårlig eller bryte sammen slik at de individuelle interessene kommer i veien for fellesgodene. Interkommunale samarbeid og bedriftssamarbeid kan strande på lokaliserings- eller fordelingskonflikter. Profesjonsstrid og enhetsegoisme kan hemme tverrprofesjonelle og tverrfaglige samarbeid. En av de største utfordringene verden står ovenfor, klimaendringene, kan kun løses gjennom internasjonalt samarbeid. Så langt har den evnen til å samarbeide om dette kommet til kort.

En viktig faktor for utfallet av kollektive handlingsdilemmaer er regulerende institusjoner av formell og uformell karakter. De formelle institusjonene består blant annet av lover, regler og avtaleverk, mens de uformelle institusjonene omfatter normer og forventninger til atferd, og relasjoner mellom partene og kulturelle forhold. Begge formene for institusjoner, og samspillet mellom dem, har stor betydning for vilkårene for samarbeid og kan bidra til å forklare kollektive utfall i form av evne til å forvalte felles goder, industriell skaperkraft, utvikling innenfor fag- og profesjonsfellesskap og lokal og regional samfunnsutvikling. Å skape egnede institusjoner er i seg selv en viktig form for samarbeid.

Vi inviterer til en tverrfaglig konferanse med temaet samarbeid. Vi inviterer spesielt faglige bidrag som kan kobles til ett de fem temaområdene nedenfor:

• Tverretatlig og annet offentlig samarbeid
• Samarbeid i næringslivet
• Samarbeid mellom offentlige, og/eller kommersielle og ideelle aktører
• Tverrprofesjonelt og tverrfaglig samarbeid
• Samarbeid mellom profesjonsutøvere og brukere

Hotel Alexandria Loen, 16 – 17. juni 2022.

Temaet for årets Fjordkonferanse er nyskaping. Vi inviterer med dette til ein diskusjon av omgrepet nyskaping i brei forstand. Vi ønskjer at tema for konferansen skal stimulere til ein fruktbar debatt om korleis omgrepet “nyskaping” gjer seg gjeldande innan og på tvers av ulike fagfelt.  

Teksten nedanfor inviterer dykk alle til å knytte omgrepet nyskaping til ditt eige fagfelt.  

Sjølve konferansen finn stad på Hotel Alexandra i Loen 16. – 17. juni. Når ein diskuterer omgrep som nyskaping eller innovasjon kjem ein fort inn på korleis ein skal forstå Universiteta og Høgskulane si rolle og særskilt deira rolla i samarbeid med næringsliv. Plenumssesjonane tar tak i denne debatten og inviterer Professor Hans Petter Hildre (NTNU), Førsteamanuensis Arve Hjelseth (NTNU) og Prorektor for innovasjon og samfunn ved UiS, Rune Dahl Fitjar (UIS) til å bidra med sine perspektiv.   

Programmet for konferansen finn du her

Oversikt over sesjonane finn du her

Sammendrag til de ulike sesjonene finner dere her

Nedanfor finn dykk ein meir inngåande introduksjon til tema.  

NYSKAPING 

Omgrepet «nyskaping» vert stadig oftare nytta i samfunnsdebatten. I norsk språk femner «nyskaping» vanlegvis vidare enn «innovasjon». Kva er nyskaping? Kva ytre og indre faktorar påverkar nyskaping?  

Auka merksemd rundt omgrepet “nyskaping” kan sjåast i samanheng med stadig raskare omstillingstakt i samfunnet. Den utfordrar næringsliv og offentlege verksemder til å tenke ut nye, og ofte tverrfaglege, løysingar. Nyskaping handlar då om å sjå mogelegheiter.  Innanfor marin og maritim sektor kan ein til dømes sjå på nye “grøne” krav og stadig teknologisk nyvinning, som to drivarar utfordrar eksisterande praksisar og løysingar. På NTNU har det skapt ulike prosjekt som ser på alternative løysingar for framdrift av skip, utsleppsfrie alternativ for transport til turiststader og mykje meir. Riktige val av IT-løysningar i ulike faser vil vere naudsynt for å lykkast med nyskaping. Strategisk IT-kompetanse er derfor ofte like kritisk som forståing av produkt, tenester, forretningsmodellar og marknader. Ny teknologi skapar og rom for nye måtar å organisere og koordinere arbeid på. Til dømes er det i helsesektoren stor aktivitet knytt til velferdsteknologi – som i stor grad vil påverke korleis ein tenker velferd og omsorg.  

Sistnemnte er ei påminning om at endring ikkje er verdinøytral, men bring med seg viktige spørsmål om kva vi som samfunn verdsette (t.d. kva er god eldreomsorg), kva er arbeid og korleis skal arbeid best organiserast (t.d. skal skip i større grad styrast frå land?). Kva rolle spelar verdiar, teknologi, kunnskap, profesjon, praksis, politikk, mediedekning, organisering og andre faktorar i desse nyskapingsprosessane? Kva er resultata av desse prosessane, og for kven? 

Eit anna døme på ein ytre faktor som har tvinga fram nyskapingsprosessar dette året er restriksjonane i samband med den globale pandemien. Strenge avgrensingar på fysiske møte mellom menneske har hatt dramatiske konsekvensar for undervisningssektoren, kulturlivet, helse- og omsorgssektoren, reiselivet, kyrkjelivet, utelivsbransjen, handelsnæringane, industrien og frivillig sektor.  

Vi vil i Fjordkonferansen 2022 sjå på nyskaping frå ulike vinklar. Vi ynskjer bidrag som kan kaste lys på drivarar, barrierar og positive, så vel som negative, konsekvensar av nyskaping. 

Nokre relevante spørsmål kan være: 

• Legg auka omstillingskrav i samfunnet til rette for meir nyskaping? 
  • Nye tenester 
  • Nye metodar 
  • Nye undervisningsformer 
  • Nye arbeidsformer 
  • Berekraftig utvikling 
  • …
• Korleis utfordrast eksisterande profesjonelle og organisatoriske skiljelinjer av nyskapingsprosessar?  
• Kva er beste praksis for nyskaping og nyskapingsprosessar i ulike sektorar? 
• Nyskaping, innovasjon og utvikling, er dette det same? 
• Har nyskaping mørke baksider? 
• Kva er utfordringane for leiing, koordinering, undervisning og evaluering ved tvungen overgang til digitale plattformer? 

• Kva mogelegheiter og utfordringar kjem med utviklinga av mogleggjerande teknologi? 
• Og mykje, mykje meir 

Abstrakt på 250 ord sendast til fjordkonferansen@alesund.ntnu.no innan 15. mars. 

Ønskjer du å få tildelt ein som kommenterer på innlegget ditt på konferansen, må du levere utkast til presentasjon/artikkel innan 15. mai

Redaksjonen har samrøystes vedteke at artikkelen «Fortetting og byspreiing: Praksis og haldningar gjennom tretti år i fire norske kommunar» av Kyrre Groven, (Vestlandsforsking), Liv Norunn Hamre (HVL), Karen Richardsen Moberg (VF) og Torbjørn Selseng (VF) skal bli tildelt Sparebanken Møre sin forskarpris for beste artikkel i Fjordantologien 2021:

Redaksjonen finn at artikkelen held høg vitskapleg kvalitet. Artikkelen er gjennomarbeid både metodisk, analytisk og språkleg og det blir vist til eit omfattande empirisk materiale.

Artikkel bidreg til å tette fleire kunnskapshol. I følgje artikkelforfattarane er kunnskap om fortetting og byspreiing, både som fysisk fenomen og som politikkområde best utvikla for dei større byområda, medan ein veit mindre om korleis byspreiing og fortetting har utvikla seg i og rundt små og mellomstore tettstader. I tillegg er det òg behov for meir kunnskap om korleis desse prosessane har endra seg over tid. Artikkelen er dermed med på å fylle ny kunnskap inn dette kunnskapsholet i tillegg til at bidraget er viktig for det ålmenne ordskiftet om fortetting og byspreiing. 

Sentrale funn i studien er mellom anna at arealbruken i undersøkingsområda varierte sterkt mellom dei fire kommunane Horten, Sogndal, Malvik og Trondheim, og at Sogndal skilde seg ut med klart større forbruk av jordbruksareal og naturområde per ny innbyggjar og år, samanlikna med dei andre kommunane. Funn frå spørjeundersøkinga viser at arealforbruk i dag i sterkare grad blir oppfatta som ei kjelde til alvorlege miljøproblem enn for 30 år sidan. 

Redaksjonen registrerer også at dette er eit samarbeid mellom institusjonar, med Vestlandsforsking og Høgskulen på Vestlandet og såleis stør opp under ei av Fjordkonferansen sine målsetningar. 

Til sist meiner redaksjonen at artikkelen treff godt på tematikken til Fjordantologien 2021 som er Stadutvikling, der undersøkingsområda er tettstadene Sogndal, Malvik, Hortenby og Trondheim aust.

Se artikkel om prisutdelingen i Høgskolen i Molde sin nettavis Panorama.
Se artikkel om plenumsesjon med hovedtalere i Høgskolen i Molde sin nettavis Panorama.

Sparebanken Møres forskingspris 2020

Vinnarartikkelen set søkelys på korleis innføring av digitale verktøy etablerer nye sosioøkonomiske praksisar og at det er det konkrete samspelet mellom teknologi, sosiale relasjonar og lokale praksisar som avgjer utfallet. Ein styrke ved artikkelen er at den løfter fram eit regionalt perspektiv på digitalisering og globalisering. 

Artikkelen tek utgangspunkt i klyngeteori og nyttar empiri frå den maritime klynga i Møre og Romsdal. Forfattarane unngår ukritisk digitaliseringsoptimisme og demonstrerer at taus og kontekstuell kunnskap framleis spelar ei viktig rolle i organisasjonar, sjølv i ei verd med auka globalisering og digitalisering. Dei argumenterer overtydande for at regional og lokalisert læring framleis er viktig i utvikling og deling av kunnskap.

Sparebanken Møres forskingspris for 2020 går til Lise Lillebrygfjeld Halse, Ove Bjarnar og Dag Magne Berge, alle ved Høgskolen i Molde, for artikkelen “Digitalisering og regional kunnskapsutvikling”.

Se artikkel om prisutdelingen i Høgskolen i Molde sin nettavis Panorama.

Fjordkonferansen vart arrangert torsdag 12. november 2020.  Tema for konferansen var stadutvikling.

Fjordkonferansen 2020 vart utsett frå juni til november i håp om fysisk arrangement. Smittetiltaka gjorde at Fjordkonferansen 2020 vart organisert som eit dialogforum mellom forfattarane av ferdige artikkelutkast til antologien og fagfeller med førebudde innspel og kommentarar. Konferansen dette året ble difor ikkje tilrettelagt for eit breiare utval av innlegg.

Tema: Stadutvikling

Å utvikle levande bygder og byar er komplekse prosessar som blant anna består av sosiale relasjonar, kulturell praksis, kapitalflyt og -akkumulasjon, entreprenørskap og nettverk. Ansvarlege stader er levande og pulserande, og må balansere interessa til ulike aktørar. Tilgang til arbeid, utdanning, offentlege tenester, varer, kulturarv, tilreisande, kulturelle- og fysiske aktivitetar, osv. er sentrale faktorar for å få dette til. Ansvarleg utvikling av byar og bygder og nære naturområde er stadig meir utfordrande som følgje av dei samfunnsendringane som globalisering, folkevekst og teknologi gir. Vi oppmuntrar difor til nye løysingar, gjerne ved bruk av nye metodar og/eller ved å nytte nye perspektiv eller nye kombinasjonar av perspektiv. Bidraget kan vere innanfor eitt av dei fire temaa nemnde nedanfor, eller i ein open kategori knytt til stad og stadutvikling.

1. Stadutvikling; filosofi, identitet og mobilitet
Staden vår definerer oss, styrkjer oss og utfordrar oss. Nokre stader vert hugsa som del av kven vi er, andre er vi på besøk hos som turistar eller utforskarar, atter andre flyttar vi til eller frå. Stader bidreg til vår identitet og vi bidreg til staden sin identitet slik natur, kultur og samfunn gjer. Stader vert laga, endra, utvikla og øydelagde. Vi oppmuntrar her spesielt til bidrag som ser på stadutvikling enten frå eit stadfilosofisk perspektiv eller ved å studere identitet (inkludert kultur og historie) eller mobilitet.

2. Stadutvikling; leiing, marknadsføring og økonomi
Stader kan forbetrast gjennom aktiv leiing der ein tek omsyn til særpreget og dei ulike interessentane, og ved å koordinere erfaringar og ressursane til både den private, offentlege og frivillige sektoren. Korleis ein stad utviklar seg, vil også påverke næringslivet, og næringslivet kan påverke stadutvikling gjennom tilgang på arbeidsplassar eller gjennom sitt samfunnsengasjement. Stadig fleire stader brukar difor marknadsføring aktivt for å vekke interesse hos turistar, næringsaktørar og potensielle «tilflyttarar». Vi oppmuntrar her spesielt til bidrag som ser på stadutvikling frå eit leiings- (inkludert destinasjonsleiing), økonomisk (inkludert sektorspesifikke utfordringar, entreprenørskap og verdiskaping) eller finansielt perspektiv (inkludert entreprenørars tilgang til kapital).

3. Stadutvikling; helse, trivsel og læring
Helse, trivsel og tilgang på utdanning kan påverke stader og korleis dei utviklar seg. Ulike stader kan ha ulik tilgang til helsetenester, men dei kan også ha ulike fortrinn og utfordringar knytt til helse (inkludert eldrebølge og livsstilssjukdommar). Mobilitet og turisme kan også gjere at stader må endre sine helse- og opplæringstenester på kort eller lengre sikt. Vi oppmuntrar her spesielt til bidrag som ser på stadutvikling med utgangspunkt i utdanning (inkludert situert pedagogikk), geografi eller folkehelse (inkludert helseøkonomi).

4. Stadutvikling; samfunn og miljø
Stadar, samfunn og miljø påverkar kvarandre gjensidig, og korleis vi planlegg utvikling av stadar grip inn i prosessar med potensielt store konsekvensar for menneske og miljø. Døme på slike er fortetting og byspreiing, byfornying og sentrumsdød, utvikling av oppvekstmiljø, inkludering, klimaomstilling, jordvern og bevaring av biologisk mangfald. Vi oppmuntrar her spesielt til bidrag som ser på stadutvikling frå eit samfunnsfagleg (inkludert politisk)-, juridisk- eller miljøperspektiv.

5. Stadutvikling; open
Bidrag innanfor andre tema knytt til stadutvikling enn dei som er nemnde i punkta 1-4.

Begrepet bærekraftig utvikling ble lansert av Brundtlandkommisjonen i sin rapport Vår felles fremtid i 1987. Der defineres bærekraft i et generasjonsperspektiv, som gjør det utfordrende i en verden der politikeres tidshorisont er begrenset av valgperioden, og økonomer neddiskonterer fremtiden ut fra antakelser om økonomiske aktørers tidspreferanser. Hvordan kan vi vite hva som er bærekraftig i dag, når det er fremtidens generasjoner som skal være de endelige dommerne? Vi oppdager stadig nye bevis på at praksis vi lenge har oppfattet som uproblematisk, likevel viser seg å ha utilsiktede konsekvenser vi finner uakseptable. Et eksempel på dette kan være hvordan den berømte «plasthvalen» satte vårt forhold til plast i et nytt lys. Plast var tidligere oppfattet som et relativt harmløst forsøplingsproblem, ikke en vesentlig trussel mot økosystemer eller biologisk mangfold. Denne usikkerheten gjør bærekraft til et diffust og tøyelig begrep.

FN vedtok i 2015 17 bærekraftige utviklingsmål med 169 tilknyttede delmål, som skal ligge til grunn for all deres virksomhet i årene frem til 2030. Disse målene innebærer en konkretisering av de utfordringene vår generasjon må løse på vegne av våre etterkommere. Akademia er forventet å påta seg et særlig ansvar for å produsere ny kunnskap som må til for at bærekraftsmålene skal gjøres oppnåelige.

Som tema for Fjordkonferansen 2021 kan bærekraft settes under lupen fra forskjellige vinkler:

• Det problematiske bærekraftsbegrepet
• Bærekraftsmålene – er prioriteringene riktige?
• Kunnskapsbehov for å nå FNs bærekraftsmål med tilhørende delmål
• Evaluering av innsatsen som gjøres for å nå bærekraftsmålene
• Fokus på enkelte delmål:
  • Bærekraftig urbanisering
  • Bærekraftig helsepolitikk og -systemer, herunder forebyggende tiltak
  • Bærekraftig energiforbruk
  • Bærekraftig industri og sirkulærøkonomi
  • Bærekraftig transport og logistikk
  • Bærekraft og delingsøkonomi
  • Bærekraft og migrasjon
  • Bærekraft og naturressursforvaltning
• Synergier og konflikter mellom de enkelte bærekraftsmålene

Listen er ikke uttømmende. Mottatte sammendrag vil bli vurdert mot en romslig tolkning av temaet, og etter beste evne organisert tematisk med tanke på strukturen på konferansen og antologien.