Sparebanken Møre sin forskarpris for beste artikkel i Fjordantologien 2021

Redaksjonen har samrøystes vedteke at artikkelen «Fortetting og byspreiing: Praksis og haldningar gjennom tretti år i fire norske kommunar» av Kyrre Groven, (Vestlandsforsking), Liv Norunn Hamre (HVL), Karen Richardsen Moberg (VF) og Torbjørn Selseng (VF) skal bli tildelt Sparebanken Møre sin forskarpris for beste artikkel i Fjordantologien 2021:

Redaksjonen finn at artikkelen held høg vitskapleg kvalitet. Artikkelen er gjennomarbeid både metodisk, analytisk og språkleg og det blir vist til eit omfattande empirisk materiale.

Artikkel bidreg til å tette fleire kunnskapshol. I følgje artikkelforfattarane er kunnskap om fortetting og byspreiing, både som fysisk fenomen og som politikkområde best utvikla for dei større byområda, medan ein veit mindre om korleis byspreiing og fortetting har utvikla seg i og rundt små og mellomstore tettstader. I tillegg er det òg behov for meir kunnskap om korleis desse prosessane har endra seg over tid. Artikkelen er dermed med på å fylle ny kunnskap inn dette kunnskapsholet i tillegg til at bidraget er viktig for det ålmenne ordskiftet om fortetting og byspreiing. 

Sentrale funn i studien er mellom anna at arealbruken i undersøkingsområda varierte sterkt mellom dei fire kommunane Horten, Sogndal, Malvik og Trondheim, og at Sogndal skilde seg ut med klart større forbruk av jordbruksareal og naturområde per ny innbyggjar og år, samanlikna med dei andre kommunane. Funn frå spørjeundersøkinga viser at arealforbruk i dag i sterkare grad blir oppfatta som ei kjelde til alvorlege miljøproblem enn for 30 år sidan. 

Redaksjonen registrerer også at dette er eit samarbeid mellom institusjonar, med Vestlandsforsking og Høgskulen på Vestlandet og såleis stør opp under ei av Fjordkonferansen sine målsetningar. 

Til sist meiner redaksjonen at artikkelen treff godt på tematikken til Fjordantologien 2021 som er Stadutvikling, der undersøkingsområda er tettstadene Sogndal, Malvik, Hortenby og Trondheim aust.

Se artikkel om prisutdelingen i Høgskolen i Molde sin nettavis Panorama.
Se artikkel om plenumsesjon med hovedtalere i Høgskolen i Molde sin nettavis Panorama.

Sparebanken Møres forskingspris 2020

Sparebanken Møres forskingspris 2020

Vinnarartikkelen set søkelys på korleis innføring av digitale verktøy etablerer nye sosioøkonomiske praksisar og at det er det konkrete samspelet mellom teknologi, sosiale relasjonar og lokale praksisar som avgjer utfallet. Ein styrke ved artikkelen er at den løfter fram eit regionalt perspektiv på digitalisering og globalisering. 

Artikkelen tek utgangspunkt i klyngeteori og nyttar empiri frå den maritime klynga i Møre og Romsdal. Forfattarane unngår ukritisk digitaliseringsoptimisme og demonstrerer at taus og kontekstuell kunnskap framleis spelar ei viktig rolle i organisasjonar, sjølv i ei verd med auka globalisering og digitalisering. Dei argumenterer overtydande for at regional og lokalisert læring framleis er viktig i utvikling og deling av kunnskap.

Sparebanken Møres forskingspris for 2020 går til Lise Lillebrygfjeld Halse, Ove Bjarnar og Dag Magne Berge, alle ved Høgskolen i Molde, for artikkelen “Digitalisering og regional kunnskapsutvikling”.

Se artikkel om prisutdelingen i Høgskolen i Molde sin nettavis Panorama.

Fjordkonferansen 2020

Fjordkonferansen vert arrangert torsdag 12. november 2020.  Tema for konferansen er stadutvikling

På grunn av at Fjordkonferansen 2020 vart utsett frå juni, og den stramme tidslina fram mot publiseringa av den komande Fjordantologien (sjå eiga fane), vert Fjordkonferansen 2020 nytta som eit dialogforum mellom forfattarane av ferdige artikkelutkast til antologien og fagfeller med førebudde innspel og kommentarar. Konferansen i år er difor ikkje tilrettelagt for eit breiare utval av innlegg.

Dersom du har spørsmål til årets arrangement, ta kontakt med Torbjørn Årethun ved HVL, campus Sogndal (torbjorn.arethun@hvl.no).

Fjordkonferansen 2020 will be arranged November 12.

Tema: Stadutvikling

Å utvikle levande bygder og byar er komplekse prosessar som blant anna består av sosiale relasjonar, kulturell praksis, kapitalflyt og -akkumulasjon, entreprenørskap og nettverk. Ansvarlege stader er levande og pulserande, og må balansere interessa til ulike aktørar. Tilgang til arbeid, utdanning, offentlege tenester, varer, kulturarv, tilreisande, kulturelle- og fysiske aktivitetar, osv. er sentrale faktorar for å få dette til. Ansvarleg utvikling av byar og bygder og nære naturområde er stadig meir utfordrande som følgje av dei samfunnsendringane som globalisering, folkevekst og teknologi gir. Vi oppmuntrar difor til nye løysingar, gjerne ved bruk av nye metodar og/eller ved å nytte nye perspektiv eller nye kombinasjonar av perspektiv. Bidraget kan vere innanfor eitt av dei fire temaa nemnde nedanfor, eller i ein open kategori knytt til stad og stadutvikling.

1. Stadutvikling; filosofi, identitet og mobilitet
Staden vår definerer oss, styrkjer oss og utfordrar oss. Nokre stader vert hugsa som del av kven vi er, andre er vi på besøk hos som turistar eller utforskarar, atter andre flyttar vi til eller frå. Stader bidreg til vår identitet og vi bidreg til staden sin identitet slik natur, kultur og samfunn gjer. Stader vert laga, endra, utvikla og øydelagde. Vi oppmuntrar her spesielt til bidrag som ser på stadutvikling enten frå eit stadfilosofisk perspektiv eller ved å studere identitet (inkludert kultur og historie) eller mobilitet.

2. Stadutvikling; leiing, marknadsføring og økonomi
Stader kan forbetrast gjennom aktiv leiing der ein tek omsyn til særpreget og dei ulike interessentane, og ved å koordinere erfaringar og ressursane til både den private, offentlege og frivillige sektoren. Korleis ein stad utviklar seg, vil også påverke næringslivet, og næringslivet kan påverke stadutvikling gjennom tilgang på arbeidsplassar eller gjennom sitt samfunnsengasjement. Stadig fleire stader brukar difor marknadsføring aktivt for å vekke interesse hos turistar, næringsaktørar og potensielle «tilflyttarar». Vi oppmuntrar her spesielt til bidrag som ser på stadutvikling frå eit leiings- (inkludert destinasjonsleiing), økonomisk (inkludert sektorspesifikke utfordringar, entreprenørskap og verdiskaping) eller finansielt perspektiv (inkludert entreprenørars tilgang til kapital).

3. Stadutvikling; helse, trivsel og læring
Helse, trivsel og tilgang på utdanning kan påverke stader og korleis dei utviklar seg. Ulike stader kan ha ulik tilgang til helsetenester, men dei kan også ha ulike fortrinn og utfordringar knytt til helse (inkludert eldrebølge og livsstilssjukdommar). Mobilitet og turisme kan også gjere at stader må endre sine helse- og opplæringstenester på kort eller lengre sikt. Vi oppmuntrar her spesielt til bidrag som ser på stadutvikling med utgangspunkt i utdanning (inkludert situert pedagogikk), geografi eller folkehelse (inkludert helseøkonomi).

4. Stadutvikling; samfunn og miljø
Stadar, samfunn og miljø påverkar kvarandre gjensidig, og korleis vi planlegg utvikling av stadar grip inn i prosessar med potensielt store konsekvensar for menneske og miljø. Døme på slike er fortetting og byspreiing, byfornying og sentrumsdød, utvikling av oppvekstmiljø, inkludering, klimaomstilling, jordvern og bevaring av biologisk mangfald. Vi oppmuntrar her spesielt til bidrag som ser på stadutvikling frå eit samfunnsfagleg (inkludert politisk)-, juridisk- eller miljøperspektiv.

5. Stadutvikling; open
Bidrag innanfor andre tema knytt til stadutvikling enn dei som er nemnde i punkta 1-4.

Tema for Fjordkonferansen 2021: Bærekraft

Begrepet bærekraftig utvikling ble lansert av Brundtlandkommisjonen i sin rapport Vår felles fremtid i 1987. Der defineres bærekraft i et generasjonsperspektiv, som gjør det utfordrende i en verden der politikeres tidshorisont er begrenset av valgperioden, og økonomer neddiskonterer fremtiden ut fra antakelser om økonomiske aktørers tidspreferanser. Hvordan kan vi vite hva som er bærekraftig i dag, når det er fremtidens generasjoner som skal være de endelige dommerne? Vi oppdager stadig nye bevis på at praksis vi lenge har oppfattet som uproblematisk, likevel viser seg å ha utilsiktede konsekvenser vi finner uakseptable. Et eksempel på dette kan være hvordan den berømte «plasthvalen» satte vårt forhold til plast i et nytt lys. Plast var tidligere oppfattet som et relativt harmløst forsøplingsproblem, ikke en vesentlig trussel mot økosystemer eller biologisk mangfold. Denne usikkerheten gjør bærekraft til et diffust og tøyelig begrep.

FN vedtok i 2015 17 bærekraftige utviklingsmål med 169 tilknyttede delmål, som skal ligge til grunn for all deres virksomhet i årene frem til 2030. Disse målene innebærer en konkretisering av de utfordringene vår generasjon må løse på vegne av våre etterkommere. Akademia er forventet å påta seg et særlig ansvar for å produsere ny kunnskap som må til for at bærekraftsmålene skal gjøres oppnåelige.

Som tema for Fjordkonferansen 2021 kan bærekraft settes under lupen fra forskjellige vinkler:

  • Det problematiske bærekraftsbegrepet
  • Bærekraftsmålene – er prioriteringene riktige?
  • Kunnskapsbehov for å nå FNs bærekraftsmål med tilhørende delmål
  • Evaluering av innsatsen som gjøres for å nå bærekraftsmålene
  • Fokus på enkelte delmål:
    • Bærekraftig urbanisering
    • Bærekraftig helsepolitikk og -systemer, herunder forebyggende tiltak
    • Bærekraftig energiforbruk
    • Bærekraftig industri og sirkulærøkonomi
    • Bærekraftig transport og logistikk
    • Bærekraft og delingsøkonomi
    • Bærekraft og migrasjon
    • Bærekraft og naturressursforvaltning
  • Synergier og konflikter mellom de enkelte bærekraftsmålene

Listen er ikke uttømmende. Mottatte sammendrag vil bli vurdert mot en romslig tolkning av temaet, og etter beste evne organisert tematisk med tanke på strukturen på konferansen og antologien.